Forfatter: tonjepedersen

Hva er fagskole?

Fagskole ligger på nivået over videregående opplæring og gir praktisk og yrkesrettet høyere utdanning. Studiene utvikles i tett dialog med arbeidslivet, slik at du får kompetanse som er direkte relevant for yrket ditt. Ved Din Kompetanse Fagskole kan du ta ett- eller toårige deltidsstudier. Det gir deg muligheten til å kombinere utdanning med jobb eller andre forpliktelser, samtidig som du får solid faglig fordypning og praksisnær læring.

Får jeg studiepoeng?

Ja, studiepoeng fra fagskole er godkjent av NOKUT og er derfor godkjente studiepoeng.

Skal studiepoengene forsøkes å godskrives inn i en høyskole- eller universitetsutdanning, er det opp til utdanningsinstitusjonen du søker å gjøre en slik vurdering. Fagskolepoeng er ikke anerkjent som en del av ECTS. Det er opp til din arbeidsgiver å avgjøre om studiepoengene kvalifiserer til høyere lønn, andre arbeidsoppgaver eller opprykk.

Når kan jeg søke studieplass hos dere?

Søknadsportalen åpner i januar 2026, med oppstart av studier i august. Delemner har som regel oppstart i høstsemesteret, men enkelte kan tilbys på andre tidspunkt. Følg med på nettsiden vår for oppdatert informasjon om søknadsfrister og oppstart.

Hvor mye koster studiet?

Fagskolestudiene våre er finansiert av fylkeskommunene, og det betyr at du ikke betaler skolepenger. Du betaler kun en semesteravgift på 495 kroner per semester.

Pensumbøker og eventuelt annet studiemateriell må du kjøpe selv.

Hvordan er studiet lagt opp?

Studiet består av fire til seks emner. Hvert emne avsluttes med en hjemmeeksamen. Undervisningen er valgfri å delta på, men vi anbefaler at du blir med for å få mest mulig ut av studiet. Alle undervisningsøkter tas opp og publiseres i etterkant, slik at du kan se dem når det passer deg. Vi følger skoleferier.

Videreutdanning trenger ikke å bety at du må sette resten av livet på vent. Nettstudier gjør det mulig å kombinere studier med jobb, familie og andre forpliktelser, og nettopp derfor blir denne studieformen stadig mer populær.

Her er fem gode grunner til å velge nettstudier hos Din Kompetanse Fagskole:

1. Fleksibilitet og frihet

Nettstudier tilpasser seg deg og livet ditt, ikke omvendt. Kanskje bor du et stykke unna nærmeste studentby – eller sjonglerer jobb, unger med litt for få timer i døgnet. Med nettstudier kan du studere der du vil, når du vil (så lenge du har internett, selvsagt).

Er du morgenfugl eller natteravn? Foretrekker du skippertak eller å jobbe jevnt og trutt? Du legger opp løpet slik det fungerer best for deg. Innleveringsfrister må overholdes, men utover det står du fritt til å styre studiehverdagen etter egne behov. 

Du kan følge undervisningen direkte eller i opptak, se den flere ganger, eller gå tilbake i arkivet om du gikk glipp av noe.

2. Du sparer penger

Hos Din Kompetanse er alle studier lagt opp slik at du kan studere ved siden av både fulltids- og deltidsjobb. Det betyr at du kan beholde inntekten din og unngå et stort studielån som følger deg i årevis.

Alle våre studier er godkjent for støtte fra Lånekassen, så om du ikke jobber mens du studerer, kan du søke både lån og stipend.

Vi tilbyr gratis studieplasser, og du betaler kun en liten semesteravgift på 495 kroner. I tillegg unngår du kostander knyttet til flytting eller pendling. 

Altså: Du kan bo der du bor, jobbe der du jobber, og fortsatt ta en fullverdig utdanning.

3. En sterkere og mer moderne CV

Å fullføre nettstudier viser arbeidsgiver at du har gode digitale ferdigheter, planlegger godt og tar ansvar for egen læring. Det sier også noe om motivasjon, selvdisiplin og evnen til å kombinere studier med andre forpliktelser – ferdigheter som er høyt verdsatt i dagens arbeidsmarked.

Som nettstudent organiserer du tiden din, leverer eksamen innen fristen og legger opp studiehverdagen selv. Dette utvikler ferdigheter som er direkte overførbare til mange yrker og gir deg et tydelig fortrinn på CV-en.

Om du tar fagutdanning på nett er vitnemålet akkurat like verdifullt som om du tar fagutdanning på campus.

4. Et ekte læringsmiljø – også digitalt

Selv om undervisningen foregår på nett, er du som nettstudent fortsatt en del av et klassemiljø. I timene møter du faglige forelesninger fra læreren, og samtidig får du muligheten til å stille spørsmål, diskutere og samarbeide med andre. Jevnlige gruppeaktiviteter gir deg sjansen til å løse oppgaver og dele erfaringer med medstudenter.

Læringsplattformen gjør det enkelt å holde kontakten mellom øktene. Her finner du en student-chat der dere kan diskutere fag, reflektere rundt oppgaver, stille spørsmål og støtte hverandre underveis. Mange av studentene våre opplever plattformen som en god arena for å bygge nettverk med andre som deler de samme faglige interessene.

I tillegg arrangerer Din Kompetanse Fagskole fysiske samlinger for enkelte av studiene. Disse blir holdt på flere steder i landet, og studentene er med på å påvirke hvor. Samlingene gir både faglig påfyll og gode muligheter til å knytte relasjoner og bli bedre kjent med andre studenter.

5. Praksisnær utdanning av høy kvalitet

Faglærerne våre har solid erfaring fra bransjen og vet hva som faktisk møter deg i arbeidslivet. Gjennom studiet får du tett oppfølging, månedlige skriveveiledningsøkter og grundige tilbakemeldinger som gjør deg godt forberedt til eksamen og videre arbeid.

Våre utdanningsretninger er utviklet i samarbeid med næringslivet, slik at du lærer det du faktisk har bruk for. Målet vårt er enkelt: å gi studenter relevant kompetanse som samfunnet trenger.

Hun jobber fulltid som lærer, pendler mellom slaga og balanserer familieliv med studier på kveldstid. Det som driver Ekaterina Popkova Johannessen (46) er å se elevene sine oppleve en etterlengtet mestringsfølelse: – Da vet jeg at jeg er på rett spor.

Klokka er 05.00 i et stille hus i Horten. Kaffekoppen damper, og utenfor venter en lang og innholdsrik dag. Om drøye timen sitter Ekaterina på den halvannen time lange bussturen til Larvik – nærmere bestemt Hedrum ungdomsskole, der en gjeng elever venter på første skoletime.

Til tross for mange hatter, stor pågang og lang reisevei, er hun kjapp i replikken når vi spør hvordan hun trives i jobben sin:

– Jeg elsker jobben min! Det gjør meg rørt og inspirert at jeg føler at jeg hjelper noen og at jeg fyller et behov. 

Ekaterina er hovedsakelig mattelærer for 10. trinn, men underviser også elever med et annet morsmål i grunnleggende norsk. Selv kom hun til Norge fra Russland i 2007, etter å ha møtt den store kjærligheten, som i dag er hennes ektemann. Hun er mor til én sønn og har to bonusbarn.

Gleden av å se elever lykkes

Det er en sprudlende og imøtekommende dame som møter oss på Hedrum ungdomsskole en torsdag formiddag. Ekaterina beskriver seg selv som en som liker å ha full timeplan, men som også alltid er blid og positiv.

– Mannen min venter på dagen han skal få meg sint. Han har ikke lykkes enda, ler hun.

Den samme positive energien tar hun med seg på jobb, der hun aktivt prøver å inspirere elevene til å tenke: «Jeg kan klare det». For Ekaterina handler nemlig undervisningen om mer enn bare regnestykker og pensum. Det handler om å se hvert enkelt barn. For hvorfor er det sånn at noen elever strever, mens andre finner mestring raskt? Og hvorfor fungerer en metode for én elev, men ikke for en annen?

Det er nettopp disse spørsmålene som fikk henne til å søke på Spesialpedagogikk i ungdomsskole og videregående skole hos Din Kompetanse Fagskole.

– Noen strever med lærevansker, andre med språket eller konsentrasjonen. Det som hjelper én elev, fungerer ikke for en annen. Men jeg elsker det lille øyeblikket når jeg ser dem få en aha-opplevelse. Når jeg ser dem lykkes, vet jeg at jeg er på rett spor, sier hun.

Derfor valgte hun Din Kompetanse Fagskole

Da Ekaterina bestemte seg for å videreutdanne seg innen spesialpedagogikk, visste hun at hun trengte en skole som kunne kombineres med full jobb og familieliv. Valget falt derfor på Din Kompetanse Fagskole. 

– Det unike med Din Kompetanse er fleksibiliteten. Undervisningen går på kveldstid, og jeg kan følge forelesningene digitalt. For meg, som pendler og har en travel hverdag, er det gull verdt, forteller hun.

Selv om studenter har mulighet til å se undervisning både i sanntid eller i opptak, har Ekaterina en klar preferanse:

– Jeg liker best å følge undervisningen direkte. Da får jeg drøftet, stilt spørsmål og snakket med medstudentene. Men det er fint å vite at jeg kan se opptaket om noe skulle komme i veien, sier hun.

Ekaterina trekker også frem skolen som en arena for å møte andre studenter fra ulike skoler.

– Jeg liker spesielt at skolen har opprettet en student-chat så vi kan holde kontakten utenfor undervisning, dele erfaringer og støtte hverandre, sier hun. 

«Mamma, du må være stolt»

Ekaterina har tidligere tatt flere studier, blant annet en mastergrad i historie fra Russland. Å kombinere studier med jobb er derfor ikke noe nytt for henne. Faktisk har hun helt fra barndommen hatt et spesielt forhold til struktur og læring.

– Det var meg og lekser liksom, ler hun.

Men etter mange år med både studier og jobb, har Ekaterina lært seg viktigheten av balanse. Hun innrømmer at hun tidligere kunne stille litt for høye krav til seg selv, men at hun med årene har funnet en bedre rytme.

– Jeg pleide aldri å stoppe opp og tenke over alt jeg faktisk har fått til. Men da sønnen min sa: «Mamma, du studerer og jobber fullt. Du må være stolt!» – da ble jeg veldig rørt og måtte tørke noen tårer. Det ble et lite vendepunkt for meg, forteller hun.

Hun smiler og legger til:

– Jeg har lært at det finnes gode og dårlige dager, og at man ikke trenger å få A i alt.

Et godt råd hun fikk – og som hun nå lever etter – er at lørdagen skal være hellig.

– Lørdagen er for meg og familien. Da prøver jeg å legge bort alt som har med jobb og studier å gjøre, avslutter hun.

Etter å ha droppet ut av videregående som 17-åring trodde Jan Ove aldri han skulle sette seg på skolebenken igjen. I dag, 35 år senere, gleder han seg til hver mandag – med kaffekoppen klar og fagprat i fokus.

Året var 1990, og ordet «tilrettelegging» var et sjeldent begrep i skolesammenheng. Bak en skolebenk i Vadsø i Finnmark fylke satt 17 år gamle Jan Ove Bernhardsen, usikker på hvordan han skulle komme seg unna neste skoletime. Da stod nemlig norsk på timeplanen, og han risikerte å møte sin største frykt: høytlesning.

Vansker med å lese og skrive gjorde at Jan Ove etter hvert begynte å skulke alt som hadde med leselekser å gjøre. Etter hvert som fraværet økte og selvtilliten sank, forsvant også motet til å fullføre videregående.

Da de ferske tredjeklassingene møtte opp etter sommerferien, sto skolepulten til Jan Ove tom. 

En ny start

Jan Ove tar en pause fra jobben for å snakke med oss en fredag formiddag i oktober. I dag er han 52 år gammel og jobber på videregående skole i hjemkommunen Vadsø. Der hjelper han elever som sliter med skolevansker, fravær og motivasjon – akkurat det han selv strevde med som ung.

Samtidig kombinerer han familieliv og ikke bare ett, men to studier ved Din Kompetanse Fagskole: Spesialpedagogikk i ungdomsskole og videregående skole og Psykisk helse og livsmestring i ungdomsskole og videregående skole. 

– Jeg var skikkelig nervøs da jeg begynte på studiet. Første eksamen gjorde at jeg mista nattesøvnen, forteller han.

Halvannet år inn i studie kan Jan Ove heldigvis melde at alt ser helt annerledes ut i dag:

– Da jeg begynte å prestere og få studiepoeng, kjente jeg en enorm mestringsfølelse. Tryggheten gikk fra null til hundre prosent.

Men veien hit var lang

For seks år siden tok Jan Ove valget som skulle forandre mye. Han bestemte seg for å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, et valg som satt langt inne etter mange år med dårlig selvtillit og vonde skoleminner. Faktisk satt selvtillittsknekken etter videregående så dypt at det tok 35 år før han leste sin første bok. 

– Jeg har alltid sett på de som leser som tullinger, ler han. 

Men det er tydelig at lesingen ga mersmak likevel:

– Nå elsker jeg å lese bøker og gjør det hver kveld. Jeg har skjønt hvor mye flinkere man blir til å skrive når man leser. 

Og all den lesingen kom godt med. For til tross for tvil og nerver før teorieksamen, sto Jan Ove plutselig der med fagbrevet i hånda. Han hadde bevist for seg selv at det faktisk var mulig – og begynte å drømme om neste kapittel: jakten på studiepoeng.

Gleder seg til hver mandag

Da Jan Ove startet som student hos Din Kompetanse Fagskole, var det spesielt én ting han fryktet: kildehenvisning og APA 7. Derfor valgte han tidlig å delta på alle skolens skriveveiledningskurs, et valg han i dag er svært glad for.

– Det har hjulpet meg mye og nå føler jeg det går ekstremt bra. Jeg gleder meg til hver mandag. Det er skikkelig gøy å gå på skole, forteller han begeistret. 

Mandag kveld er det nemlig undervisning som står på programmet: Jan Ove finner frem kaffekoppen og gjør seg klar til to og en halv time med faglig påfyll sammen med klassekameratene.

– Det er god takhøyde for diskusjoner i klasserommet og jeg føler vi kjenner hverandre godt, sier han, og legger til: 

– Både læreren og medstudentene fortjener mye skryt. De inspirerer meg og er en veldig viktig faktor for god læring.

Jan Ove påpeker videre at samhandlingen med læreren og medstudentene er grunnen til at han alltid følger undervisningen direkte – aldri i opptak. Som tillitsvalgt og medlem av læringsmiljøutvalget har han også fått et ekstra godt innblikk i hvordan skolen jobber.

– Jeg ser hvor langt skolen strekker seg for studentene. Om noen ikke føler seg ivaretatt, gjør de mye for å finne løsninger, sier han.

Full rulle – og full sirkel

To studier, fulltidsjobb og familieliv krever sitt, og Jan Ove beskriver hverdagen som «full rulle».

– Det vanskeligste med å ta to utdanninger samtidig er å klare å ha to tanker i hodet på en gang. Det er mye å gjøre, men jeg tror jeg har hatt en fordel av å ha tatt Spesialpedagogikk før jeg startet på Psykisk helse og livsmestring, fordi det er enkelte likhetstrekk, sier han.

Fra skolevegring til to parallelle studier – reisen kan ikke beskrives som annet enn imponerende. Like imponerende er hvordan Jan Ove har omgjort tidligere utfordringer til styrker. I dag møter han elever med en forståelse som bare kommer gjennom erfaring.

– Jeg vet hvordan det føles å streve. Jeg er ærlig om min egen bakgrunn, og det tror jeg mange setter pris på, forteller han.

I jobben betyr det mange samtaler med elever, både faglige og personlige. Han hjelper dem med å finne løsninger, på samme måte som han en gang måtte finne sine egne. Og mye av det han lærer i studiene, bruker han direkte i arbeidet.

– Jeg har lært mye jeg ikke visste at jeg trengte. Nå har jeg flere knagger å henge ting på, og det har hjulpet meg veldig mye.

Hvor går veien videre?

– Våren 2027 er jeg ferdig med siste faget. Da har jeg i hvert fall fått noen studiepoeng som jeg aldri hadde trodd jeg skulle klare i hele mitt liv. For to år siden var jeg ikke i nærheten av å tro det. Så da er jeg kanonfornøyd, avslutter han.

Av Jeanette Hovind, leder for utdanning ved Din Kompetanse Fagskole

Hos Din Kompetanse Fagskole ser vi hver dag hvordan målrettet utdanning gir både arbeidsglede og mestring. Våre studenter er mellom 18 og 65 år – fra unge som velger fagskole som første utdanning, til erfarne fagfolk som søker videreutdanning for å stå lenger i jobb med økt faglig tyngde.
Spørsmålet er ikke om vi har råd til å satse på fagskolene, men om vi har råd til å la være.

Fagskolens posisjon i utdanningssystemet

Fagskolen er den delen av utdanningssystemet som reagerer raskest når arbeidslivet endrer seg.
Mens universiteter og høgskoler tilbyr mer teoretiske løp, kombinerer fagskolene teori og praksis slik at studentene er klare for arbeid fra dag én.

Norge mangler fagarbeidere, og behovet øker. OECDs Skills Outlook 2019 viser at mangelen på fagarbeidere er kritisk i store deler av Europa, og at land som lykkes med fleksible utdanningsløp står sterkere i møte med teknologiske og demografiske endringer.
Uten å styrke fagskolene vil vi mangle kompetansen samfunnet faktisk trenger. Når vi ser hvor raskt fagskolene kan tilpasse seg endringer i arbeidsmarkedet, er det vanskelig å forstå at de fortsatt blir undervurdert.

Dette er et hovedgrep i Stortingsmelding 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning, som peker på at fagskolene skal styrkes og utvikles i tett samarbeid med arbeidslivet.

Fagskolen som utdanning for fremtiden

Fagskoleutdannede er blant de mest yrkesaktive i landet (SSB, 2019).
I møte med studentene våre ser vi hvordan fagkunnskap raskt blir til praksis. Det gir mestring, og for mange, en ny trygghet i arbeidshverdagen.

På vitnemålsutdelingen nylig snakket jeg med to engasjerte studenter som fortalte hvordan utdanningen hos oss hadde gitt dem både faglig trygghet og mot til å endre praksis på arbeidsplassen.
De brukte eksamensoppgavene sine til å starte refleksjoner og gjøre små justeringer som fikk stor betydning, både for dem selv og for kollegene rundt.
Når kunnskap blir til handling, og handling blir til kompetanse, vokser både fagmiljøet og kvaliteten i tjenestene.

Fullføringsreformen – og veien videre

Da Erna Solberg besøkte oss i 2023, møtte hun flere av studentene våre.
De fortalte om veien fra lite mestring i videregående opplæring til faglig trygghet og læringsglede i dag.
Besøket viste tydelig hvordan fleksible utdanningsløp kan bidra direkte til målene i Fullføringsreformen, og hvor viktig samspillet mellom utdanning, arbeidsliv og politikk er.
For å bygge den kompetansen Norge trenger, må vi trekke i samme retning.

Et felles ansvar

Fagskolene utvikler seg i takt med arbeidslivet og det er nettopp derfor de er så viktige.
1. oktober signerte Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Fagskolen Vestfold og Telemark en intensjonsavtale om tettere samarbeid.
Målet er å utvikle fleksible og praksisnære utdanningstilbud som møter arbeidslivets behov.
Fra før har USN en tilsvarende avtale med Fagskolen Viken.

Dette er et viktig steg i riktig retning. Det handler om å skape felles møteplasser, dele kompetanse og utvikle løsninger som faktisk gjør en forskjell i arbeidslivet.

Like før helgen fikk jeg en e-post fra en student som nettopp har fullført sin toårige videreutdanning hos oss. Hun fortalte om behovene de ser i arbeidslivet, og spurte hvilke nye utdanninger vi planlegger. Det skal jeg sette meg ned og se på nå. For det er nettopp der styrken vår ligger, i nærheten til arbeidslivet, og menneskene som holder det i gang.

Litteratur

Kompetanse Norge. (2020). Fagskolenes rolle i å møte arbeidsmarkedets behov. https://www.kompetansenorge.no

Kunnskapsdepartementet. (2025, 14. mars). Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning (Meld. St. 11 (2024–2025)). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-11-20242025/id3091513/

Kunnskapsdepartementet. (2021). Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden (Meld. St. 21 (2020–2021)). https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-21-20202021/id2840770/

NOKUT. (2020). Om fagskoleutdanning. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. https://www.nokut.no

OECD. (2019). Skills Outlook 2019: Thriving in a Digital World. OECD Publishing. https://doi.org/10.1787/df80bc12-en

Statistisk sentralbyrå. (2019). Arbeidsmarkedet for fagskoleutdannede. https://www.ssb.no

Universitetet i Sørøst-Norge. (2025, 22. oktober). USN og Fagskolen Vestfold og Telemark inngår intensjonsavtale om samarbeid. https://www.usn.no/aktuelt/nyheter/usn-og-fagskolen-vestfold-og-telemark-inngar-intensjonsavtale-om-samarbeid

Over 80 studenter fra hele landet var samlet på Grand Hotel i Larvik lørdag 30. august da vi markerte avslutningen av studieåret med en høytidelig vitnemålsutdeling. Med taler, live-musikk, fotovegg – og ikke minst en deilig middagsbuffet – ble det en minneverdig kveld for både studentene og deres nærmeste. 

Mens DJ- og saxofon-duoen satte stemningen med kveldens gjenganger «Happy» av Pharrell Williams, ble lokalet raskt fylt opp av spente studenter og deres følge. På scenen ønsket prorektor Martin Halvorsen velkommen, før rektor Hilde Halvorsen holdt en tale der velfortjent skryt og gratulasjoner var på sin plass.

For etter all tid og innsats som studentene har lagt ned – ofte ved siden av både jobb og familieliv – mener rektoren at vitnemålsutdelingen er en viktig prioritering for skolen: 

– Vitnemålsutdelingen er en hyllest til studentene og at de har gjennomført. Vi ønsker å gi de en tydelig avslutning og anerkjennelse av jobben de har lagt ned, sier Halvorsen.

– Følte meg sett

I den fullsatte salen kunne man skimte stolte gjester kledd i bunad, dresser og fine kjoler. Blant folkemengden satt Siv Anne Silke (54), som hadde tatt turen helt fra Hatlestrand i Hardanger sammen med sin partner for å være med på markeringen. Og om den fem timer lange kjøreturen var verdt det, var det ingen tvil om:

– Det var en kjempefin seremoni, med både musikk og taler. Og spesielt kjekt var det å møte klassekameratene jeg bare har sett og snakket med digitalt, forteller hun.

Silke har tatt en toårig videreutdanning i «Psykisk helse og livsmestring i barnehage» hos Din Kompetanse Fagskole, blant annet sammen med medstudentene Irene Kristoffersen (62) og Lena Falck (55).

Sistnevnte har gått på fagskole tidligere, men fikk da tilsendt vitnemålet i posten uten noe tilbud om en fysisk markering. Så da Falck fikk e-post om at hun kunne melde seg på vitnemålsutdeling var hun rask på avtrekkeren.

– Det første jeg gjorde var å melde meg på. Så tenkte jeg «hva om jeg ikke består eksamen», ler hun.

Og forskjellen på en fysisk vitnemålsutdeling versus å få vitnemålet tilsendt beskriver hun som enorm:

– Det var noe med hvordan vi ble presentert klassevis, og kunne gå opp på scenen en etter en for å ta imot rose og vitnemål. Jeg følte meg satt pris på og sett av skolen. Det var en skikkelig verdig avslutning på studiet. 

– Bedre sent enn aldri

For Kristoffersen var også den fysiske vitnemålsutdelingen en viktig del av studiet – spesielt med tanke på at undervisningen er digital.

– I en travel hverdag kan det absolutt være enklere med digital undervisning, men det er også veldig hyggelig og viktig med muligheten for menneskemøter i løpet av undervisningsperioden, sier hun.

Hun trekker samtidig frem et annet viktig element ved utdanningen:

– Som du ser så er jeg godt voksen, men det er aldri for sent med påfyll av kunnskap. Bedre sent enn aldri, sier 62-åringen med et smil.

Viktigheten av dette ble også trukket frem av kveldens taler Rita Kilvær, nestleder for skole og oppvekst i Larvik kommune:

– Å lære noe nytt som voksen er imponerende og ganske krevende. Særlig hvis det gjøres ved siden av jobb. Samtidig er det kjempeviktig å fortsette å utvikle seg faglig.

En av få fagskoler med vitnemålsutdeling

Ifølge Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (Data og fagskolestatistikk) finnes det 61 fagskoler (per 1. mars 2025) i Norge. Din Kompetanse Fagskole skiller seg ut ved å være en av få som arrangerer vitnemålsutdeling for sine studenter. 

Men selv om seremonien er kostbar for skolen å gjennomføre, mener rektor at verdien er uvurderlig.

– Uten studenter er vi ingen skole og det å bidra til anerkjennelse og feire studenten er noe som er viktig for oss. De har brukt 1–2 år av tiden sin, ved siden av alt annet de har å holde på med, og det fortjener en oppmerksomhet.

En tradisjon å bygge videre på 

Med svært gode tilbakemeldinger fra deltakerne, kan årets vitnemålutdeling trygt stemples som en stor suksess. Rektor understreker at dette er en tradisjon skolen vil ta vare på – og utvikle:

– Fordi vi har studenter fra hele landet, ønsker vi å arrangere neste års vitnemålsutdeling i Oslo, slik at enda flere får muligheten til å delta.

– Vitnemålsutdelingen gir en høytidelig avslutning på utdanningen og gir oss mulighet til å takke studentene for at de valgte oss som utdanningsinstitusjon, avslutter rektor.