Klokken er snart 08:30 og Caisa skal følge de to siste guttene opp til skolebygget ved siden av. Når vi spør om de gleder seg til å komme tilbake til SFO, svarer begge raskt:

– Ja!

Men den ene av guttene ytrer også en bekymring rundt temaet:

– Jeg gruer meg veldig til jeg skal begynne i 5. klasse og ikke kan være her mer. 

Etter å ha fulgt 2. klassingene opp til skolen, setter Caisa seg ned med oss i SFO-lokalet.

– Hva tenker du når du får sånne kommentarer?

– Da vet man at man gjør noe riktig, liksom. Det er jo ungene som driver meg i jobben min, sier hun.

Caisa begynte som SFO-leder på Stridsklev skole i 2019, etter å ha jobbet som fagarbeider i skolen siden 2000. Selv om hun aldri hadde noe klar plan om å jobbe med barn, tok det ikke mange arbeidsdagene før hun rakk å tenke: «oi, dette her er jo riktig for meg».

Etter fagbrevet var i boks tok hun påbygg, med en tanke om å studere videre. Men først ville hun jobbe noen år, og ikke minst gjøre det hun likte aller best; spille håndball. Men noen år ble plutselig mange.

– Man ble jo etablert etter hvert med bolig og barn, og da ble det lettvint å bare bli værende i jobb. 

Men i 2023 kjente hun likevel på behovet for faglig påfyll – og bestemte seg.

Slik falt valget på fagskole

«Det var det at det var så fleksibelt som gjorde det så bra.»

Beslutning om å ta videreutdanning var tatt. Spørsmålet var hvordan hun skulle få det til i praksis.

Caisa undersøkte ulike muligheter, men én ting var avgjørende:

Hun ønsket ikke å sette resten av livet på pause. 

Hun ville fortsette i jobben som SFO-leder, spille håndball og følge opp skiskytterklubben hun er trener i.

Da kom hun over Din Kompetanse sine fagskoleutdanninger.

– Det var noe med opplegget som gjorde at jeg tenkte at dette får jeg til, sier hun og legger til:

– Det virket veldig fint tilrettelagt for oss som jobber, med 60 studiepoeng fordelt over 2 år og digital undervisning én gang i uka.

Hun vurderte også deltidsstudier på høyskole, men opplevde at arbeidsmengden ble for stor ved siden av full jobb. I tillegg spilte kravene en viktig rolle i valget.

– Jeg snakket med søsteren min, som både har gått på høyskole og fagskole. Hun sa det var mye tøffere å gå på høyskole, med høyere krav. Da tenkte jeg at fagskole var mer riktig for meg.

Caisa trekker også frem hvor enkelt det var å komme i gang.

– For en som ikke har gått på skole på over 20 år, er det mye å sette seg inn i. Men jeg opplevde alt som veldig lettvint å finne ut av.

Og studiet skulle vise seg å passe godt inn i en travel hverdag.

Så all undervisning i opptak

Caisa beskriver seg selv som en som er redd for å kjede seg. Det gjenspeiler seg i både 38 år med håndball og en aktiv rolle i skiskyttermiljøet i Skien. For selv om yngstedatteren sluttet med skiskyting for flere år siden, så Caisa det på sin plass å fortsette som frivillig.

Dermed var det langt fra optimalt at treningene falt på samme dag som undervisningen.

– Jeg tenkte først at jeg måtte prioritere skolen, men fant tidlig ut at jeg faktisk hadde mer nytte av å se all undervisning i opptak. Da kunne jeg stoppe underveis og notere, og det er sånn jeg lærer best, forteller hun.

Lørdag morgen ble hennes faste studietid.

Dette fungerte godt gjennom hele studieløpet, mye fordi hun opplevde faglærerne som svært tilgjengelige.

– Det var alltid veldig lett å få tak i noen hvis jeg lurte på noe.

I løpet av studiet ble det også arrangert fysiske samlinger flere steder i landet. Caisa deltok på samlingene i Larvik, noe hun vil anbefale andre studenter å prioritere.

– Det var veldig nyttig å både snakke med lærere og sparre med andre studenter. For det synes jeg fungerte mye bedre fysisk enn digitalt.

Lett å knytte teorien til praksis

Også i arbeidshverdagen trives Caisa med å ha mange baller i lufta. Dagene består av både administrative oppgaver og tid med barna, både i klasserommet og på SFO. Selv om hun til tider kunne hatt mer kontortid, prioriterer hun alltid å være tett på elevene.

– Det beste med arbeidsdagen min er å være sammen med ungene, uten tvil, sier hun.

Og nettopp derfor opplevde hun studiet i Spesialpedagogikk som svært relevant.

– Når jeg så på undervisningen eller skrev oppgaver, dukket det stadig opp elever jeg kunne knytte det til, forteller hun og utdyper:

– Du drar liksom teorien inn i eget arbeid med ungene. Så jeg synes det var veldig nyttig å være i jobb samtidig som jeg tok studiet. Da ble det bundet sammen, på en måte.

Selv om videreutdanningen kom senere enn hva hun først hadde tenkt, tror hun likevel det har vært en fordel.

– Jeg tror det var lurt å ta studiet i voksen alder etter så mange års erfaring, fordi da hadde jeg så mange knagger å henge teorien på.

Ble mer bevisst i lederrollen

– Førte studiet til noen endringer hos deg?

– Jeg tror studiet førte til positive endringer både personlig og profesjonelt. Jeg har nok blitt mer bevisst i rollen min, både ovenfor ungene og de ansatte. Og så har jeg blitt tryggere i meg selv. At jeg på en måte fikk bekreftet at det jeg gjør er bra og riktig.

Caisa har alltid vært opptatt av relasjonsbygging, og synes det var fint at det var en sentral del av studiet.

– Vi hadde mye om relasjonsbygging, så jeg vil si at jeg i dag er både enda mer reflektert og enda tryggere i jobben.

Hun forteller også at hun var én av tre fra samme skole som tok fagskoleutdanning samtidig. Alle tre søkte støtte fra Fagforbundet som dekket semesteravgift og pensum.

– Da fikk vi endelig litt nytte av pengene man bruker på Fagforbundet, ler Caisa.

– Fikk dere lønnsøkning av studiet?

– Ja, det fikk vi alle tre.

Faktaboks: Om man får lønnsøkning av fagskoleutdanning er opp til hver enkelt arbeidsgiver.

Drivkraften bak alt

Caisa utelukker ikke mer videreutdanning i fremtiden og også da vil fagskole stille høyt på lista.

– Jeg er alene med utgifter, så jeg kan jo ikke slutte å jobbe. Så da er fagskole et veldig godt alternativ. Jeg har jeg jo bare gode erfaringer derfra, sier hun.

Og drivkraften bak alt er enkel: at barna skal ha det bra. 

– Det er jo ganger man går hjem fra jobb og tenker «Hva har jeg egentlig gjort i dag? Jeg føler bare jeg har gått rundt og slukket branner». Men så får man fine tilbakemeldinger fra ungene om at de har det bra på SFO, og det gir meg veldig mye.

– Så du sitter med følelsen av at du har en givende jobb?

– Absolutt! Men også veldig, veldig slitsom, ler Caisa.