Karina (til høyre) mottok vitnemål sammen med medstudent og kollega Christine Arneberg (til venstre).

Året er 1995. Karina har akkurat fullført videregående skole i Kristiansand og står overfor det store valget: videreutdannelse eller rett i jobb. Valget var enkelt.

– Du vet, man blir jo litt lei av skolen. Det er litt kjedelig, ler hun.

Men etter 15 år som barnehageansatt i Veslefrikk barnehage merket Karina at den faglige interessen hadde tent en gnist i henne. Lysten til å utvikle seg – både for seg selv og for barna – førte til at hun i 2014 tok fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Samme året begynte hun også på studiet Veiledningsmetodikk, slik at hun kunne veilede lærlinger i barnehagen.

All teorien ga mersmak, og endelig føltes skole gøy igjen. Karina bestemte seg for å fortsette å studere. Men plutselig skjedde det som ingen kunne forutse – og livet var snudd på hodet.

Den nye hverdagen

I august 2015 havnet Karina i en alvorlig sykkelulykke og ble sengeliggende i månedsvis.

– Jeg hadde det helt forferdelig, med store smerter, forteller hun.

Hun hadde bristet venstre side av kroppen, fra brystet ned til magen. Likevel var det skadene mot hodet som skapte de største utfordringene.

Den nye hverdagen besto av smerter, hvile og et evig løp mellom lege, kiropraktor og rehabilitering hos hjernelege.

– Hadde du noen gang trodd du skulle studere igjen?

– Aldri.

Men ett utsagn fra hjernelegen tente et lite håp: hjernen bygger hjernetråer gjennom hele livet, men kan bli satt tilbake etter et smell. Det fikk Karina til å fundere på hvordan hun kunne bygge dem opp igjen.

– Jeg tenkte at læring, det må jo være fantastisk.

Oppdaget studiet dagen før søknadsfristen

Åtte år etter ulykken er Karina 50% tilbake i sin gamle stilling i barnehagen. På en lapp på veggen i pauserommet fanger noe oppmerksomheten hennes: studiet “Psykisk helse og livsmestring i barnehage” hos Din Kompetanse Fagskole har søknadsfrist i morgen.

– Jeg tenkte: «dette skal jeg gjøre», så jeg slengte meg på, forteller Karina.

Med seg fikk hun kollega Christine Arneberg, og sammen sto de hele studieløpet.

– Hva motiverte deg til å søke studiet?

– Jeg synes det er veldig interessant med psykisk helse for små barn. Når begynner det, liksom? Jeg tenker at det er viktig med kompetanse innen feltet så tidlig som mulig, sier Karina.

Men også legens ord om hjernetråder inspirerte valget.

– Jeg tenkte at ny læring kunne bidra til at jeg kom mer tilbake i jobb, sier hun. Hun smiler og legger til:

– Og det har det gjort. Nå er jeg 70% tilbake.

Eksamensoppgavene ble «pensum» for ansatte

Karina forteller at hun i dag kjenner på en stor mestringsfølelse når hun tenker tilbake på studietiden. Men effekten av arbeidet hennes stopper ikke der. 

Leder og fagleder i barnehagen, Guri Mortensen og Kristin Ausland, er begge enige om at videreutdanning blant ansatte er en stor ressurs som gagner hele barnehagen. 

– Studentene har gledelig delt sin kunnskap med andre ansatte og vi har benyttet studentenes oppgaver i utviklingen av barnehagen. Vi ser også den tryggheten det gir dem, sier leder Guri Mortensen.

På julebordet ble Karina og Christine hyllet med gaver, heder og ære, og lederne mente at innholdet i fagstudentenes oppgaver var så verdifullt at alle ansatte burde lese dem for å styrke kompetansen. Lesing av oppgavene – sammen med annet opplegg for kompetanseheving – ble belønnet med at ansatte fikk fri julaften og nyttårsaften, dager de tidligere måtte avspasere.

– Jeg er glad for at jeg jobber på et sted hvor lederne setter pris på kompetanseheving, for det er så viktig. Det handler om barns beste, det er jo det vi må tenke hele tiden, sier Karina. 

Leder om tiltakene: – Har styrket barna

I praksisrapporten og fordypningsoppgaven jobbet Karina med to problemstillinger knyttet til inkludering og følelsesregulering i leken. Hun valgte temaene fordi hun opplevde at barnehagen hadde utfordringer på områdene, og ville undersøke hvordan ansatte kunne skape et enda tryggere lekemiljø og støtte barns utvikling enda bedre.

For å jobbe målrettet med dette satte Karina inn fire tiltak. Ett av dem var å lage en plakat med ulike lekevalg, utviklet sammen med barna. Barna velger selv aktivitet, mens de voksne følger opp med tydelig tilstedeværelse og emosjonell støtte i frileken.

– Det var litt uro i frileken inne, og vi voksne trengte innsikt i hvordan vi kunne skape et miljø som fremmer god emosjonell utvikling, sier Karina, og understreker:

– Alle følelser er viktige, men barna må lære å håndtere dem uten at det går utover andre.

De andre tiltakene handlet blant annet om å ha flere lekende voksne, hjelpe barna å finne felles interesser for å forebygge utestenging og utvide tellevakt-rollen i uteområdene.

Og tiltakene ga en tydelig effekt:

– Vi merker jo at det ble mindre konflikter, og færre henvendelser fra både barn og foreldre. Også vi ansatte ble mer bevisste rundt tematikken, så jeg følte jo at hele barnehagen eide problemstillingene, smiler Karina.

Pedagogisk leder for Karinas avdelingen, Katrine Tollisen, har fulgt studieløpet på nært hold og kan si seg enig:

– Karina har jobbet målrettet med tiltak som har komme alle til gode. Dette har styrket barna og bidratt til økt kompetanse i personalgruppa. Jeg er veldig stolt av å ha vært en del av dette arbeidet, sier Katrine.

– Jeg bryr meg veldig 

Karina kan nå legge to år med studering bak seg, men kunnskapen tar hun med seg videre. Hun opplevde studiet som svært relevant for jobben sin, noe som også er et av målene til skolen: å gi studenter relevant kompetanse som samfunnet faktisk trenger.

Karina ler litt når hun forteller hva hun tror tvillingene hennes på 19 er mest imponert over:

– Jeg var litt bekymret i starten for at det var digitalt, fordi jeg er ikke så datakyndig. Jeg trykka på noe feil i starten og begynte nesten å grine, men det gikk seg heldigvis til, ler hun og legger til:

– Hele veien har det vært god oppfølging og god informasjon. Det var også en trygghet at skolen var rask på å svare opp e-poster, når jeg lurte på noe.

Spesielt viktig for Karina er det å trekke opp daværende faglærer, Jeanett Hovind:

– Det å skulle sitte på skolen på kvelden etter jobb, og da møte en lærer som er så positiv og flink til å lære fra seg, har virkelig betydd mye. I begynnelsen tenkte jeg «hvordan skal jeg klare dette her» men hun har geleida, veileda, fulgt opp og gitt gode og forståelige tilbakemeldinger hele veien. Hun fortjener all heder og ære.

Og hvor veien går videre er ikke Karina helt sikker på enda. Men hun vil ikke utelukke muligheten for at hun plutselig dukker opp på et nytt studie hos Din Kompetanse Fagskole.

– Jeg bryr meg veldig om det jeg driver med. Det er noe med det å ha teorien inne, og forstå hvorfor man gjør ting, ikke bare tenke at vi gjør det fordi vi alltid har gjort sånn, sier hun.

– Til slutt – hva er den viktigste læringen du har tatt med fra studiet?

– Det er vår oppgave som barnehageansatte å alltid tenke barns beste noe som er essensielt for barns utvikling, trivsel, trygghet og inkludering. Å sikre barns beste er ikke bare en god ting å gjøre, men ett lovpålagt krav jmf barnehageloven, og sammenlagt er dette viktige faktorer for barns psykiske helse og livsmestring, avslutter hun.