Kategori: Ukategorisert

Klokken er snart 08:30 og Caisa skal følge de to siste guttene opp til skolebygget ved siden av. Når vi spør om de gleder seg til å komme tilbake til SFO, svarer begge raskt:

– Ja!

Men den ene av guttene ytrer også en bekymring rundt temaet:

– Jeg gruer meg veldig til jeg skal begynne i 5. klasse og ikke kan være her mer. 

Etter å ha fulgt 2. klassingene opp til skolen, setter Caisa seg ned med oss i SFO-lokalet.

– Hva tenker du når du får sånne kommentarer?

– Da vet man at man gjør noe riktig, liksom. Det er jo ungene som driver meg i jobben min, sier hun.

Caisa begynte som SFO-leder på Stridsklev skole i 2019, etter å ha jobbet som fagarbeider i skolen siden 2000. Selv om hun aldri hadde noe klar plan om å jobbe med barn, tok det ikke mange arbeidsdagene før hun rakk å tenke: «oi, dette her er jo riktig for meg».

Etter fagbrevet var i boks tok hun påbygg, med en tanke om å studere videre. Men først ville hun jobbe noen år, og ikke minst gjøre det hun likte aller best; spille håndball. Men noen år ble plutselig mange.

– Man ble jo etablert etter hvert med bolig og barn, og da ble det lettvint å bare bli værende i jobb. 

Men i 2023 kjente hun likevel på behovet for faglig påfyll – og bestemte seg.

Slik falt valget på fagskole

«Det var det at det var så fleksibelt som gjorde det så bra.»

Beslutning om å ta videreutdanning var tatt. Spørsmålet var hvordan hun skulle få det til i praksis.

Caisa undersøkte ulike muligheter, men én ting var avgjørende:

Hun ønsket ikke å sette resten av livet på pause. 

Hun ville fortsette i jobben som SFO-leder, spille håndball og følge opp skiskytterklubben hun er trener i.

Da kom hun over Din Kompetanse sine fagskoleutdanninger.

– Det var noe med opplegget som gjorde at jeg tenkte at dette får jeg til, sier hun og legger til:

– Det virket veldig fint tilrettelagt for oss som jobber, med 60 studiepoeng fordelt over 2 år og digital undervisning én gang i uka.

Hun vurderte også deltidsstudier på høyskole, men opplevde at arbeidsmengden ble for stor ved siden av full jobb. I tillegg spilte kravene en viktig rolle i valget.

– Jeg snakket med søsteren min, som både har gått på høyskole og fagskole. Hun sa det var mye tøffere å gå på høyskole, med høyere krav. Da tenkte jeg at fagskole var mer riktig for meg.

Caisa trekker også frem hvor enkelt det var å komme i gang.

– For en som ikke har gått på skole på over 20 år, er det mye å sette seg inn i. Men jeg opplevde alt som veldig lettvint å finne ut av.

Og studiet skulle vise seg å passe godt inn i en travel hverdag.

Så all undervisning i opptak

Caisa beskriver seg selv som en som er redd for å kjede seg. Det gjenspeiler seg i både 38 år med håndball og en aktiv rolle i skiskyttermiljøet i Skien. For selv om yngstedatteren sluttet med skiskyting for flere år siden, så Caisa det på sin plass å fortsette som frivillig.

Dermed var det langt fra optimalt at treningene falt på samme dag som undervisningen.

– Jeg tenkte først at jeg måtte prioritere skolen, men fant tidlig ut at jeg faktisk hadde mer nytte av å se all undervisning i opptak. Da kunne jeg stoppe underveis og notere, og det er sånn jeg lærer best, forteller hun.

Lørdag morgen ble hennes faste studietid.

Dette fungerte godt gjennom hele studieløpet, mye fordi hun opplevde faglærerne som svært tilgjengelige.

– Det var alltid veldig lett å få tak i noen hvis jeg lurte på noe.

I løpet av studiet ble det også arrangert fysiske samlinger flere steder i landet. Caisa deltok på samlingene i Larvik, noe hun vil anbefale andre studenter å prioritere.

– Det var veldig nyttig å både snakke med lærere og sparre med andre studenter. For det synes jeg fungerte mye bedre fysisk enn digitalt.

Lett å knytte teorien til praksis

Også i arbeidshverdagen trives Caisa med å ha mange baller i lufta. Dagene består av både administrative oppgaver og tid med barna, både i klasserommet og på SFO. Selv om hun til tider kunne hatt mer kontortid, prioriterer hun alltid å være tett på elevene.

– Det beste med arbeidsdagen min er å være sammen med ungene, uten tvil, sier hun.

Og nettopp derfor opplevde hun studiet i Spesialpedagogikk som svært relevant.

– Når jeg så på undervisningen eller skrev oppgaver, dukket det stadig opp elever jeg kunne knytte det til, forteller hun og utdyper:

– Du drar liksom teorien inn i eget arbeid med ungene. Så jeg synes det var veldig nyttig å være i jobb samtidig som jeg tok studiet. Da ble det bundet sammen, på en måte.

Selv om videreutdanningen kom senere enn hva hun først hadde tenkt, tror hun likevel det har vært en fordel.

– Jeg tror det var lurt å ta studiet i voksen alder etter så mange års erfaring, fordi da hadde jeg så mange knagger å henge teorien på.

Ble mer bevisst i lederrollen

– Førte studiet til noen endringer hos deg?

– Jeg tror studiet førte til positive endringer både personlig og profesjonelt. Jeg har nok blitt mer bevisst i rollen min, både ovenfor ungene og de ansatte. Og så har jeg blitt tryggere i meg selv. At jeg på en måte fikk bekreftet at det jeg gjør er bra og riktig.

Caisa har alltid vært opptatt av relasjonsbygging, og synes det var fint at det var en sentral del av studiet.

– Vi hadde mye om relasjonsbygging, så jeg vil si at jeg i dag er både enda mer reflektert og enda tryggere i jobben.

Hun forteller også at hun var én av tre fra samme skole som tok fagskoleutdanning samtidig. Alle tre søkte støtte fra Fagforbundet som dekket semesteravgift og pensum.

– Da fikk vi endelig litt nytte av pengene man bruker på Fagforbundet, ler Caisa.

– Fikk dere lønnsøkning av studiet?

– Ja, det fikk vi alle tre.

Faktaboks: Om man får lønnsøkning av fagskoleutdanning er opp til hver enkelt arbeidsgiver.

Drivkraften bak alt

Caisa utelukker ikke mer videreutdanning i fremtiden og også da vil fagskole stille høyt på lista.

– Jeg er alene med utgifter, så jeg kan jo ikke slutte å jobbe. Så da er fagskole et veldig godt alternativ. Jeg har jeg jo bare gode erfaringer derfra, sier hun.

Og drivkraften bak alt er enkel: at barna skal ha det bra. 

– Det er jo ganger man går hjem fra jobb og tenker «Hva har jeg egentlig gjort i dag? Jeg føler bare jeg har gått rundt og slukket branner». Men så får man fine tilbakemeldinger fra ungene om at de har det bra på SFO, og det gir meg veldig mye.

– Så du sitter med følelsen av at du har en givende jobb?

– Absolutt! Men også veldig, veldig slitsom, ler Caisa.

Karina (til høyre) mottok vitnemål sammen med medstudent og kollega Christine Arneberg (til venstre).

Året er 1995. Karina har akkurat fullført videregående skole i Kristiansand og står overfor det store valget: videreutdannelse eller rett i jobb. Valget var enkelt.

– Du vet, man blir jo litt lei av skolen. Det er litt kjedelig, ler hun.

Men etter 15 år som barnehageansatt i Veslefrikk barnehage merket Karina at den faglige interessen hadde tent en gnist i henne. Lysten til å utvikle seg – både for seg selv og for barna – førte til at hun i 2014 tok fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Samme året begynte hun også på studiet Veiledningsmetodikk, slik at hun kunne veilede lærlinger i barnehagen.

All teorien ga mersmak, og endelig føltes skole gøy igjen. Karina bestemte seg for å fortsette å studere. Men plutselig skjedde det som ingen kunne forutse – og livet var snudd på hodet.

Den nye hverdagen

I august 2015 havnet Karina i en alvorlig sykkelulykke og ble sengeliggende i månedsvis.

– Jeg hadde det helt forferdelig, med store smerter, forteller hun.

Hun hadde bristet venstre side av kroppen, fra brystet ned til magen. Likevel var det skadene mot hodet som skapte de største utfordringene.

Den nye hverdagen besto av smerter, hvile og et evig løp mellom lege, kiropraktor og rehabilitering hos hjernelege.

– Hadde du noen gang trodd du skulle studere igjen?

– Aldri.

Men ett utsagn fra hjernelegen tente et lite håp: hjernen bygger hjernetråer gjennom hele livet, men kan bli satt tilbake etter et smell. Det fikk Karina til å fundere på hvordan hun kunne bygge dem opp igjen.

– Jeg tenkte at læring, det må jo være fantastisk.

Oppdaget studiet dagen før søknadsfristen

Åtte år etter ulykken er Karina 50% tilbake i sin gamle stilling i barnehagen. På en lapp på veggen i pauserommet fanger noe oppmerksomheten hennes: studiet “Psykisk helse og livsmestring i barnehage” hos Din Kompetanse Fagskole har søknadsfrist i morgen.

– Jeg tenkte: «dette skal jeg gjøre», så jeg slengte meg på, forteller Karina.

Med seg fikk hun kollega Christine Arneberg, og sammen sto de hele studieløpet.

– Hva motiverte deg til å søke studiet?

– Jeg synes det er veldig interessant med psykisk helse for små barn. Når begynner det, liksom? Jeg tenker at det er viktig med kompetanse innen feltet så tidlig som mulig, sier Karina.

Men også legens ord om hjernetråder inspirerte valget.

– Jeg tenkte at ny læring kunne bidra til at jeg kom mer tilbake i jobb, sier hun. Hun smiler og legger til:

– Og det har det gjort. Nå er jeg 70% tilbake.

Eksamensoppgavene ble «pensum» for ansatte

Karina forteller at hun i dag kjenner på en stor mestringsfølelse når hun tenker tilbake på studietiden. Men effekten av arbeidet hennes stopper ikke der. 

Leder og fagleder i barnehagen, Guri Mortensen og Kristin Ausland, er begge enige om at videreutdanning blant ansatte er en stor ressurs som gagner hele barnehagen. 

– Studentene har gledelig delt sin kunnskap med andre ansatte og vi har benyttet studentenes oppgaver i utviklingen av barnehagen. Vi ser også den tryggheten det gir dem, sier leder Guri Mortensen.

På julebordet ble Karina og Christine hyllet med gaver, heder og ære, og lederne mente at innholdet i fagstudentenes oppgaver var så verdifullt at alle ansatte burde lese dem for å styrke kompetansen. Lesing av oppgavene – sammen med annet opplegg for kompetanseheving – ble belønnet med at ansatte fikk fri julaften og nyttårsaften, dager de tidligere måtte avspasere.

– Jeg er glad for at jeg jobber på et sted hvor lederne setter pris på kompetanseheving, for det er så viktig. Det handler om barns beste, det er jo det vi må tenke hele tiden, sier Karina. 

Leder om tiltakene: – Har styrket barna

I praksisrapporten og fordypningsoppgaven jobbet Karina med to problemstillinger knyttet til inkludering og følelsesregulering i leken. Hun valgte temaene fordi hun opplevde at barnehagen hadde utfordringer på områdene, og ville undersøke hvordan ansatte kunne skape et enda tryggere lekemiljø og støtte barns utvikling enda bedre.

For å jobbe målrettet med dette satte Karina inn fire tiltak. Ett av dem var å lage en plakat med ulike lekevalg, utviklet sammen med barna. Barna velger selv aktivitet, mens de voksne følger opp med tydelig tilstedeværelse og emosjonell støtte i frileken.

– Det var litt uro i frileken inne, og vi voksne trengte innsikt i hvordan vi kunne skape et miljø som fremmer god emosjonell utvikling, sier Karina, og understreker:

– Alle følelser er viktige, men barna må lære å håndtere dem uten at det går utover andre.

De andre tiltakene handlet blant annet om å ha flere lekende voksne, hjelpe barna å finne felles interesser for å forebygge utestenging og utvide tellevakt-rollen i uteområdene.

Og tiltakene ga en tydelig effekt:

– Vi merker jo at det ble mindre konflikter, og færre henvendelser fra både barn og foreldre. Også vi ansatte ble mer bevisste rundt tematikken, så jeg følte jo at hele barnehagen eide problemstillingene, smiler Karina.

Pedagogisk leder for Karinas avdelingen, Katrine Tollisen, har fulgt studieløpet på nært hold og kan si seg enig:

– Karina har jobbet målrettet med tiltak som har komme alle til gode. Dette har styrket barna og bidratt til økt kompetanse i personalgruppa. Jeg er veldig stolt av å ha vært en del av dette arbeidet, sier Katrine.

– Jeg bryr meg veldig 

Karina kan nå legge to år med studering bak seg, men kunnskapen tar hun med seg videre. Hun opplevde studiet som svært relevant for jobben sin, noe som også er et av målene til skolen: å gi studenter relevant kompetanse som samfunnet faktisk trenger.

Karina ler litt når hun forteller hva hun tror tvillingene hennes på 19 er mest imponert over:

– Jeg var litt bekymret i starten for at det var digitalt, fordi jeg er ikke så datakyndig. Jeg trykka på noe feil i starten og begynte nesten å grine, men det gikk seg heldigvis til, ler hun og legger til:

– Hele veien har det vært god oppfølging og god informasjon. Det var også en trygghet at skolen var rask på å svare opp e-poster, når jeg lurte på noe.

Spesielt viktig for Karina er det å trekke opp daværende faglærer, Jeanett Hovind:

– Det å skulle sitte på skolen på kvelden etter jobb, og da møte en lærer som er så positiv og flink til å lære fra seg, har virkelig betydd mye. I begynnelsen tenkte jeg «hvordan skal jeg klare dette her» men hun har geleida, veileda, fulgt opp og gitt gode og forståelige tilbakemeldinger hele veien. Hun fortjener all heder og ære.

Og hvor veien går videre er ikke Karina helt sikker på enda. Men hun vil ikke utelukke muligheten for at hun plutselig dukker opp på et nytt studie hos Din Kompetanse Fagskole.

– Jeg bryr meg veldig om det jeg driver med. Det er noe med det å ha teorien inne, og forstå hvorfor man gjør ting, ikke bare tenke at vi gjør det fordi vi alltid har gjort sånn, sier hun.

– Til slutt – hva er den viktigste læringen du har tatt med fra studiet?

– Det er vår oppgave som barnehageansatte å alltid tenke barns beste noe som er essensielt for barns utvikling, trivsel, trygghet og inkludering. Å sikre barns beste er ikke bare en god ting å gjøre, men ett lovpålagt krav jmf barnehageloven, og sammenlagt er dette viktige faktorer for barns psykiske helse og livsmestring, avslutter hun.

Hva er fagskole?

Fagskole ligger på nivået over videregående opplæring og gir praktisk og yrkesrettet høyere utdanning. Studiene utvikles i tett dialog med arbeidslivet, slik at du får kompetanse som er direkte relevant for yrket ditt. Ved Din Kompetanse Fagskole kan du ta ett- eller toårige deltidsstudier. Det gir deg muligheten til å kombinere utdanning med jobb eller andre forpliktelser, samtidig som du får solid faglig fordypning og praksisnær læring.

Får jeg studiepoeng?

Ja, studiepoeng fra fagskole er godkjent av NOKUT og er derfor godkjente studiepoeng.

Skal studiepoengene forsøkes å godskrives inn i en høyskole- eller universitetsutdanning, er det opp til utdanningsinstitusjonen du søker å gjøre en slik vurdering. Fagskolepoeng er ikke anerkjent som en del av ECTS. Det er opp til din arbeidsgiver å avgjøre om studiepoengene kvalifiserer til høyere lønn, andre arbeidsoppgaver eller opprykk.

Når kan jeg søke studieplass hos dere?

Søknadsportalen åpner i januar 2026, med oppstart av studier i august. Delemner har som regel oppstart i høstsemesteret, men enkelte kan tilbys på andre tidspunkt. Følg med på nettsiden vår for oppdatert informasjon om søknadsfrister og oppstart.

Hvor mye koster studiet?

Fagskolestudiene våre er finansiert av fylkeskommunene, og det betyr at du ikke betaler skolepenger. Du betaler kun en semesteravgift på 495 kroner per semester.

Pensumbøker og eventuelt annet studiemateriell må du kjøpe selv.

Hvordan er studiet lagt opp?

Studiet består av fire til seks emner. Hvert emne avsluttes med en hjemmeeksamen. Undervisningen er valgfri å delta på, men vi anbefaler at du blir med for å få mest mulig ut av studiet. Alle undervisningsøkter tas opp og publiseres i etterkant, slik at du kan se dem når det passer deg. Vi følger skoleferier.

Videreutdanning trenger ikke å bety at du må sette resten av livet på vent. Nettstudier gjør det mulig å kombinere studier med jobb, familie og andre forpliktelser, og nettopp derfor blir denne studieformen stadig mer populær.

Her er fem gode grunner til å velge nettstudier hos Din Kompetanse Fagskole:

1. Fleksibilitet og frihet

Nettstudier tilpasser seg deg og livet ditt, ikke omvendt. Kanskje bor du et stykke unna nærmeste studentby – eller sjonglerer jobb, unger med litt for få timer i døgnet. Med nettstudier kan du studere der du vil, når du vil (så lenge du har internett, selvsagt).

Er du morgenfugl eller natteravn? Foretrekker du skippertak eller å jobbe jevnt og trutt? Du legger opp løpet slik det fungerer best for deg. Innleveringsfrister må overholdes, men utover det står du fritt til å styre studiehverdagen etter egne behov. 

Du kan følge undervisningen direkte eller i opptak, se den flere ganger, eller gå tilbake i arkivet om du gikk glipp av noe.

2. Du sparer penger

Hos Din Kompetanse er alle studier lagt opp slik at du kan studere ved siden av både fulltids- og deltidsjobb. Det betyr at du kan beholde inntekten din og unngå et stort studielån som følger deg i årevis.

Alle våre studier er godkjent for støtte fra Lånekassen, så om du ikke jobber mens du studerer, kan du søke både lån og stipend.

Vi tilbyr gratis studieplasser, og du betaler kun en liten semesteravgift på 495 kroner. I tillegg unngår du kostander knyttet til flytting eller pendling. 

Altså: Du kan bo der du bor, jobbe der du jobber, og fortsatt ta en fullverdig utdanning.

3. En sterkere og mer moderne CV

Å fullføre nettstudier viser arbeidsgiver at du har gode digitale ferdigheter, planlegger godt og tar ansvar for egen læring. Det sier også noe om motivasjon, selvdisiplin og evnen til å kombinere studier med andre forpliktelser – ferdigheter som er høyt verdsatt i dagens arbeidsmarked.

Som nettstudent organiserer du tiden din, leverer eksamen innen fristen og legger opp studiehverdagen selv. Dette utvikler ferdigheter som er direkte overførbare til mange yrker og gir deg et tydelig fortrinn på CV-en.

Om du tar fagutdanning på nett er vitnemålet akkurat like verdifullt som om du tar fagutdanning på campus.

4. Et ekte læringsmiljø – også digitalt

Selv om undervisningen foregår på nett, er du som nettstudent fortsatt en del av et klassemiljø. I timene møter du faglige forelesninger fra læreren, og samtidig får du muligheten til å stille spørsmål, diskutere og samarbeide med andre. Jevnlige gruppeaktiviteter gir deg sjansen til å løse oppgaver og dele erfaringer med medstudenter.

Læringsplattformen gjør det enkelt å holde kontakten mellom øktene. Her finner du en student-chat der dere kan diskutere fag, reflektere rundt oppgaver, stille spørsmål og støtte hverandre underveis. Mange av studentene våre opplever plattformen som en god arena for å bygge nettverk med andre som deler de samme faglige interessene.

I tillegg arrangerer Din Kompetanse Fagskole fysiske samlinger for enkelte av studiene. Disse blir holdt på flere steder i landet, og studentene er med på å påvirke hvor. Samlingene gir både faglig påfyll og gode muligheter til å knytte relasjoner og bli bedre kjent med andre studenter.

5. Praksisnær utdanning av høy kvalitet

Faglærerne våre har solid erfaring fra bransjen og vet hva som faktisk møter deg i arbeidslivet. Gjennom studiet får du tett oppfølging, månedlige skriveveiledningsøkter og grundige tilbakemeldinger som gjør deg godt forberedt til eksamen og videre arbeid.

Våre utdanningsretninger er utviklet i samarbeid med næringslivet, slik at du lærer det du faktisk har bruk for. Målet vårt er enkelt: å gi studenter relevant kompetanse som samfunnet trenger.

Hun jobber fulltid som lærer, pendler mellom slaga og balanserer familieliv med studier på kveldstid. Det som driver Ekaterina Popkova Johannessen (46) er å se elevene sine oppleve en etterlengtet mestringsfølelse: – Da vet jeg at jeg er på rett spor.

Klokka er 05.00 i et stille hus i Horten. Kaffekoppen damper, og utenfor venter en lang og innholdsrik dag. Om drøye timen sitter Ekaterina på den halvannen time lange bussturen til Larvik – nærmere bestemt Hedrum ungdomsskole, der en gjeng elever venter på første skoletime.

Til tross for mange hatter, stor pågang og lang reisevei, er hun kjapp i replikken når vi spør hvordan hun trives i jobben sin:

– Jeg elsker jobben min! Det gjør meg rørt og inspirert at jeg føler at jeg hjelper noen og at jeg fyller et behov. 

Ekaterina er hovedsakelig mattelærer for 10. trinn, men underviser også elever med et annet morsmål i grunnleggende norsk. Selv kom hun til Norge fra Russland i 2007, etter å ha møtt den store kjærligheten, som i dag er hennes ektemann. Hun er mor til én sønn og har to bonusbarn.

Gleden av å se elever lykkes

Det er en sprudlende og imøtekommende dame som møter oss på Hedrum ungdomsskole en torsdag formiddag. Ekaterina beskriver seg selv som en som liker å ha full timeplan, men som også alltid er blid og positiv.

– Mannen min venter på dagen han skal få meg sint. Han har ikke lykkes enda, ler hun.

Den samme positive energien tar hun med seg på jobb, der hun aktivt prøver å inspirere elevene til å tenke: «Jeg kan klare det». For Ekaterina handler nemlig undervisningen om mer enn bare regnestykker og pensum. Det handler om å se hvert enkelt barn. For hvorfor er det sånn at noen elever strever, mens andre finner mestring raskt? Og hvorfor fungerer en metode for én elev, men ikke for en annen?

Det er nettopp disse spørsmålene som fikk henne til å søke på Spesialpedagogikk i ungdomsskole og videregående skole hos Din Kompetanse Fagskole.

– Noen strever med lærevansker, andre med språket eller konsentrasjonen. Det som hjelper én elev, fungerer ikke for en annen. Men jeg elsker det lille øyeblikket når jeg ser dem få en aha-opplevelse. Når jeg ser dem lykkes, vet jeg at jeg er på rett spor, sier hun.

Derfor valgte hun Din Kompetanse Fagskole

Da Ekaterina bestemte seg for å videreutdanne seg innen spesialpedagogikk, visste hun at hun trengte en skole som kunne kombineres med full jobb og familieliv. Valget falt derfor på Din Kompetanse Fagskole. 

– Det unike med Din Kompetanse er fleksibiliteten. Undervisningen går på kveldstid, og jeg kan følge forelesningene digitalt. For meg, som pendler og har en travel hverdag, er det gull verdt, forteller hun.

Selv om studenter har mulighet til å se undervisning både i sanntid eller i opptak, har Ekaterina en klar preferanse:

– Jeg liker best å følge undervisningen direkte. Da får jeg drøftet, stilt spørsmål og snakket med medstudentene. Men det er fint å vite at jeg kan se opptaket om noe skulle komme i veien, sier hun.

Ekaterina trekker også frem skolen som en arena for å møte andre studenter fra ulike skoler.

– Jeg liker spesielt at skolen har opprettet en student-chat så vi kan holde kontakten utenfor undervisning, dele erfaringer og støtte hverandre, sier hun. 

«Mamma, du må være stolt»

Ekaterina har tidligere tatt flere studier, blant annet en mastergrad i historie fra Russland. Å kombinere studier med jobb er derfor ikke noe nytt for henne. Faktisk har hun helt fra barndommen hatt et spesielt forhold til struktur og læring.

– Det var meg og lekser liksom, ler hun.

Men etter mange år med både studier og jobb, har Ekaterina lært seg viktigheten av balanse. Hun innrømmer at hun tidligere kunne stille litt for høye krav til seg selv, men at hun med årene har funnet en bedre rytme.

– Jeg pleide aldri å stoppe opp og tenke over alt jeg faktisk har fått til. Men da sønnen min sa: «Mamma, du studerer og jobber fullt. Du må være stolt!» – da ble jeg veldig rørt og måtte tørke noen tårer. Det ble et lite vendepunkt for meg, forteller hun.

Hun smiler og legger til:

– Jeg har lært at det finnes gode og dårlige dager, og at man ikke trenger å få A i alt.

Et godt råd hun fikk – og som hun nå lever etter – er at lørdagen skal være hellig.

– Lørdagen er for meg og familien. Da prøver jeg å legge bort alt som har med jobb og studier å gjøre, avslutter hun.

Etter å ha droppet ut av videregående som 17-åring trodde Jan Ove aldri han skulle sette seg på skolebenken igjen. I dag, 35 år senere, gleder han seg til hver mandag – med kaffekoppen klar og fagprat i fokus.

Året var 1990, og ordet «tilrettelegging» var et sjeldent begrep i skolesammenheng. Bak en skolebenk i Vadsø i Finnmark fylke satt 17 år gamle Jan Ove Bernhardsen, usikker på hvordan han skulle komme seg unna neste skoletime. Da stod nemlig norsk på timeplanen, og han risikerte å møte sin største frykt: høytlesning.

Vansker med å lese og skrive gjorde at Jan Ove etter hvert begynte å skulke alt som hadde med leselekser å gjøre. Etter hvert som fraværet økte og selvtilliten sank, forsvant også motet til å fullføre videregående.

Da de ferske tredjeklassingene møtte opp etter sommerferien, sto skolepulten til Jan Ove tom. 

En ny start

Jan Ove tar en pause fra jobben for å snakke med oss en fredag formiddag i oktober. I dag er han 52 år gammel og jobber på videregående skole i hjemkommunen Vadsø. Der hjelper han elever som sliter med skolevansker, fravær og motivasjon – akkurat det han selv strevde med som ung.

Samtidig kombinerer han familieliv og ikke bare ett, men to studier ved Din Kompetanse Fagskole: Spesialpedagogikk i ungdomsskole og videregående skole og Psykisk helse og livsmestring i ungdomsskole og videregående skole. 

– Jeg var skikkelig nervøs da jeg begynte på studiet. Første eksamen gjorde at jeg mista nattesøvnen, forteller han.

Halvannet år inn i studie kan Jan Ove heldigvis melde at alt ser helt annerledes ut i dag:

– Da jeg begynte å prestere og få studiepoeng, kjente jeg en enorm mestringsfølelse. Tryggheten gikk fra null til hundre prosent.

Men veien hit var lang

For seks år siden tok Jan Ove valget som skulle forandre mye. Han bestemte seg for å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, et valg som satt langt inne etter mange år med dårlig selvtillit og vonde skoleminner. Faktisk satt selvtillittsknekken etter videregående så dypt at det tok 35 år før han leste sin første bok. 

– Jeg har alltid sett på de som leser som tullinger, ler han. 

Men det er tydelig at lesingen ga mersmak likevel:

– Nå elsker jeg å lese bøker og gjør det hver kveld. Jeg har skjønt hvor mye flinkere man blir til å skrive når man leser. 

Og all den lesingen kom godt med. For til tross for tvil og nerver før teorieksamen, sto Jan Ove plutselig der med fagbrevet i hånda. Han hadde bevist for seg selv at det faktisk var mulig – og begynte å drømme om neste kapittel: jakten på studiepoeng.

Gleder seg til hver mandag

Da Jan Ove startet som student hos Din Kompetanse Fagskole, var det spesielt én ting han fryktet: kildehenvisning og APA 7. Derfor valgte han tidlig å delta på alle skolens skriveveiledningskurs, et valg han i dag er svært glad for.

– Det har hjulpet meg mye og nå føler jeg det går ekstremt bra. Jeg gleder meg til hver mandag. Det er skikkelig gøy å gå på skole, forteller han begeistret. 

Mandag kveld er det nemlig undervisning som står på programmet: Jan Ove finner frem kaffekoppen og gjør seg klar til to og en halv time med faglig påfyll sammen med klassekameratene.

– Det er god takhøyde for diskusjoner i klasserommet og jeg føler vi kjenner hverandre godt, sier han, og legger til: 

– Både læreren og medstudentene fortjener mye skryt. De inspirerer meg og er en veldig viktig faktor for god læring.

Jan Ove påpeker videre at samhandlingen med læreren og medstudentene er grunnen til at han alltid følger undervisningen direkte – aldri i opptak. Som tillitsvalgt og medlem av læringsmiljøutvalget har han også fått et ekstra godt innblikk i hvordan skolen jobber.

– Jeg ser hvor langt skolen strekker seg for studentene. Om noen ikke føler seg ivaretatt, gjør de mye for å finne løsninger, sier han.

Full rulle – og full sirkel

To studier, fulltidsjobb og familieliv krever sitt, og Jan Ove beskriver hverdagen som «full rulle».

– Det vanskeligste med å ta to utdanninger samtidig er å klare å ha to tanker i hodet på en gang. Det er mye å gjøre, men jeg tror jeg har hatt en fordel av å ha tatt Spesialpedagogikk før jeg startet på Psykisk helse og livsmestring, fordi det er enkelte likhetstrekk, sier han.

Fra skolevegring til to parallelle studier – reisen kan ikke beskrives som annet enn imponerende. Like imponerende er hvordan Jan Ove har omgjort tidligere utfordringer til styrker. I dag møter han elever med en forståelse som bare kommer gjennom erfaring.

– Jeg vet hvordan det føles å streve. Jeg er ærlig om min egen bakgrunn, og det tror jeg mange setter pris på, forteller han.

I jobben betyr det mange samtaler med elever, både faglige og personlige. Han hjelper dem med å finne løsninger, på samme måte som han en gang måtte finne sine egne. Og mye av det han lærer i studiene, bruker han direkte i arbeidet.

– Jeg har lært mye jeg ikke visste at jeg trengte. Nå har jeg flere knagger å henge ting på, og det har hjulpet meg veldig mye.

Hvor går veien videre?

– Våren 2027 er jeg ferdig med siste faget. Da har jeg i hvert fall fått noen studiepoeng som jeg aldri hadde trodd jeg skulle klare i hele mitt liv. For to år siden var jeg ikke i nærheten av å tro det. Så da er jeg kanonfornøyd, avslutter han.

Over 80 studenter fra hele landet var samlet på Grand Hotel i Larvik lørdag 30. august da vi markerte avslutningen av studieåret med en høytidelig vitnemålsutdeling. Med taler, live-musikk, fotovegg – og ikke minst en deilig middagsbuffet – ble det en minneverdig kveld for både studentene og deres nærmeste. 

Mens DJ- og saxofon-duoen satte stemningen med kveldens gjenganger «Happy» av Pharrell Williams, ble lokalet raskt fylt opp av spente studenter og deres følge. På scenen ønsket prorektor Martin Halvorsen velkommen, før rektor Hilde Halvorsen holdt en tale der velfortjent skryt og gratulasjoner var på sin plass.

For etter all tid og innsats som studentene har lagt ned – ofte ved siden av både jobb og familieliv – mener rektoren at vitnemålsutdelingen er en viktig prioritering for skolen: 

– Vitnemålsutdelingen er en hyllest til studentene og at de har gjennomført. Vi ønsker å gi de en tydelig avslutning og anerkjennelse av jobben de har lagt ned, sier Halvorsen.

– Følte meg sett

I den fullsatte salen kunne man skimte stolte gjester kledd i bunad, dresser og fine kjoler. Blant folkemengden satt Siv Anne Silke (54), som hadde tatt turen helt fra Hatlestrand i Hardanger sammen med sin partner for å være med på markeringen. Og om den fem timer lange kjøreturen var verdt det, var det ingen tvil om:

– Det var en kjempefin seremoni, med både musikk og taler. Og spesielt kjekt var det å møte klassekameratene jeg bare har sett og snakket med digitalt, forteller hun.

Silke har tatt en toårig videreutdanning i «Psykisk helse og livsmestring i barnehage» hos Din Kompetanse Fagskole, blant annet sammen med medstudentene Irene Kristoffersen (62) og Lena Falck (55).

Sistnevnte har gått på fagskole tidligere, men fikk da tilsendt vitnemålet i posten uten noe tilbud om en fysisk markering. Så da Falck fikk e-post om at hun kunne melde seg på vitnemålsutdeling var hun rask på avtrekkeren.

– Det første jeg gjorde var å melde meg på. Så tenkte jeg «hva om jeg ikke består eksamen», ler hun.

Og forskjellen på en fysisk vitnemålsutdeling versus å få vitnemålet tilsendt beskriver hun som enorm:

– Det var noe med hvordan vi ble presentert klassevis, og kunne gå opp på scenen en etter en for å ta imot rose og vitnemål. Jeg følte meg satt pris på og sett av skolen. Det var en skikkelig verdig avslutning på studiet. 

– Bedre sent enn aldri

For Kristoffersen var også den fysiske vitnemålsutdelingen en viktig del av studiet – spesielt med tanke på at undervisningen er digital.

– I en travel hverdag kan det absolutt være enklere med digital undervisning, men det er også veldig hyggelig og viktig med muligheten for menneskemøter i løpet av undervisningsperioden, sier hun.

Hun trekker samtidig frem et annet viktig element ved utdanningen:

– Som du ser så er jeg godt voksen, men det er aldri for sent med påfyll av kunnskap. Bedre sent enn aldri, sier 62-åringen med et smil.

Viktigheten av dette ble også trukket frem av kveldens taler Rita Kilvær, nestleder for skole og oppvekst i Larvik kommune:

– Å lære noe nytt som voksen er imponerende og ganske krevende. Særlig hvis det gjøres ved siden av jobb. Samtidig er det kjempeviktig å fortsette å utvikle seg faglig.

En av få fagskoler med vitnemålsutdeling

Ifølge Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (Data og fagskolestatistikk) finnes det 61 fagskoler (per 1. mars 2025) i Norge. Din Kompetanse Fagskole skiller seg ut ved å være en av få som arrangerer vitnemålsutdeling for sine studenter. 

Men selv om seremonien er kostbar for skolen å gjennomføre, mener rektor at verdien er uvurderlig.

– Uten studenter er vi ingen skole og det å bidra til anerkjennelse og feire studenten er noe som er viktig for oss. De har brukt 1–2 år av tiden sin, ved siden av alt annet de har å holde på med, og det fortjener en oppmerksomhet.

En tradisjon å bygge videre på 

Med svært gode tilbakemeldinger fra deltakerne, kan årets vitnemålutdeling trygt stemples som en stor suksess. Rektor understreker at dette er en tradisjon skolen vil ta vare på – og utvikle:

– Fordi vi har studenter fra hele landet, ønsker vi å arrangere neste års vitnemålsutdeling i Oslo, slik at enda flere får muligheten til å delta.

– Vitnemålsutdelingen gir en høytidelig avslutning på utdanningen og gir oss mulighet til å takke studentene for at de valgte oss som utdanningsinstitusjon, avslutter rektor.

Ønsker du å utvide din faglige kompetanse? Ved Din Kompetanse Fagskole har vi åpnet søknadsportalen for høyere yrkesfaglig utdanning. Våre fagutdanninger dekker en rekke fagområder, inkludert: helse, oppvekst, markedsføring, og økonomi. Vi har noe for de fleste arbeidstakere som ønsker å gjøre en forskjell.

Hvorfor velge oss?

Som en av Norges største fagskoler, er vi stolte over å tilby både stedsbaserte og nettbaserte utdanninger. Dette er fordi vi ønsker å møte dagens behov for fleksibilitet og tilgjengelighet. Vi forstår viktigheten av personlig oppfølging i studietiden, og det er nettopp det våre studenter kan forvente seg hos oss. Våre dyktige lærere er dedikerte til å støtte hver enkelt student mot å nå sine mål, både i studiene og i deres arbeid.

Studieløp og oppfølging som studenter verdsetter

Våre studenter gir oss gode tilbakemeldinger på studieløp og oppfølging. Vi tror på å bygge et støttende læringsmiljø der du ikke bare tilegner deg fagkunnskap, men også utvikler ferdighetene som trengs for å lykkes i arbeidslivet. Med vår tilnærming til utdanning ønsker vi at du som student skal føle deg verdsatt og støttet. Vårt ønske er at du skal kunne bidra med ny og relevant kompetanse til arbeidsstedet ditt.

Søk nå for å sikre din plass!

Interessert i å ta del i vårt engasjerende og støttende læringsmiljø? Vår søknadsportal for høyere yrkesfaglig utdanning er nå åpen, og vi oppfordrer deg som ønsker å studere til å søke tidlig for å sikre deg en plass. Enten du er interessert i helse, oppvekst, markedsføring eller økonomi, har vi et program som kan hjelpe deg på rett vei mot arbeidsrelevant kompetanse.

Besøk vår nettside i dag for å lese mer om våre utdanninger og for å sende inn din søknad. Start en høyere yrkesfaglig utdanning her, ved Din Kompetanse Fagskole. Vi ser frem til å ønske deg velkommen som student hos oss!

Start din søknad i dag: Besøk våre studier for å finne din utdanning.

Husk: Søknadsfrist 30. april!

Vi tror at ved å utvide din faglige kompetanse, vil du kunne forbedre din evne til å bidra til arbeidslivet. Vår dør står åpen for deg som ønsker å gjøre en forskjell med en bredere kompetanse. Dersom du ønsker mer informasjon om de forskjellige utdanningene kan du kontakte oss gjennom vår studieveileder.

---

Å ta en fagskoleutdanning betyr at du går på skole for å tilegne deg praktiske ferdigheter og kunnskaper som du kan bruke rett ut i arbeidslivet. Du får en spesialisert opplæring for å øke kompetansen på et bestemt område.

---

1. Praktisk tilnærming: Fagskoleutdanning har en praktisk tilnærming som forbereder deg direkte til arbeidslivet. Du tilegner deg arbeidsmetoder og teknikker, samt opparbeider deg ny kunnskap for å utføre ulike oppgaver innenfor et bestemt yrkesfelt.

2. Raskt ut i arbeid: Forskjellen fra universitet eller høyskole er at fagskoleutdanning ofte har et kortere utdanningsløp. Du kan bli klar for jobb raskere – Noen utdanninger varierer fra noen måneder til de som strekker seg over et par år.

3. Nytteverdi: Fagskoler fokuserer på å gjøre deg klar for en bestemt jobb. Du lærer det som er relevant og nyttig for det yrket du ønsker å jobbe i.

4. Mindre omfattende teori, mer praksis: I stedet for omfattende teori, fokuserer fagskoleutdanning på det praktiske. Du lærer hvordan du utfører ulike metoder og prinsipper i praksis, noe som gjør deg godt forberedt til yrket du skal jobbe i.

5. Yrkesrettet opplæring: Enten det er innen helse, teknologi, oppvekst eller annet, er fagskolen rettet mot spesifikke yrker. Du blir ekspert innenfor ditt felt.

6. Tett Samarbeid med Bransjen: Fagskoler samarbeider ofte tett med bedrifter og bransjer. Det betyr at det du lærer er relevant for dagens behov i arbeidslivet.

7. Muligheter for Videre Utdanning: Selv om fagskoleutdanningen fokuserer på å få deg raskt ut i arbeid, gir den også muligheter for videre utdanning hvis du senere ønsker å studere mer.

---

Å ta en fagskoleutdanning er en praktisk og effektiv måte å skaffe deg de ferdighetene du trenger for å trives i ditt valgte yrke.

Våre studieprogrammer er utformet for å gi deg praktiske ferdigheter og kunnskap som er relevante for dagens arbeidsmarked. Utforsk mulighetene ved å ta en fagskoleutdanning for å bli tryggere i faget og stå stødigere i arbeidet du er i, eller for å skape nye veier mot en ønsket karriere.

---

Studieeksempler ved vår Fagskole:

Sosialpedagogikk og Spesialpedagogikk: Studiene innen sosialpedagogikk og spesialpedagogikk fokuserer på å utvikle kompetansen til å arbeide med individuelle behov, spesielt innen sosialt arbeid med barn og ungdommer og spesialundervisning.

Sykdomslære for Helsefagarbeidere: Dette studiet gir en grundig forståelse av sykdomslære, relevant for helsefagarbeidere. Du lærer om forskjellige perspektiver i helsefremmende og forebyggende arbeid, samt om sykdomslære og legemidler. 

Regnskaps- og Lønnsmedarbeidere: Dette studiet fokuserer på regnskap og lønnsarbeid, og gir deg nødvendig kompetanse for å håndtere økonomiske oppgaver i en bedrift. Du lærer om regnskapsprinsipper, regnskapssystemer og lønnsadministrasjon. 

Videomarkedsføring: Studiet i videomarkedsføring gir deg ferdigheter innen planlegging, produksjon og distribusjon av videoer for markedsføring. Du lærer å utnytte kraften i visuell kommunikasjon for å nå målgruppen din.